2. blogg fra India - Tibetansk kultur, indisk sykehus og rikmanns-Delhi

Fra Amritsar dro vi til en liten by som heter McLeod Ganj i Himachal Pradesh. Byen ligger ca 2000m over havet, og vi hadde utsikt fra verandaen vår til snøkledde Himalaya. Byen var veldig livlig, med små trange gater, litt for mange biler, masse munker og andre tibetanske flyktninger, og en god mengde indiske og vestlige turister. En veldig alternativ livsstil dyrkes i byen noe som definitivt satte preg på typen folk som reiser dit og hva samtaletemaene rundt oss ofte gikk i. Dette er altså byen der Dalai Lama holder til, som vi var så heldige å se (Sandra) og bli velsignet av, men ikke se (Øyvind), da han kjørte gjennom byen. Hvor mye velsignelsen betydde kan jo diskuteres da Øyvind ble ganske akutt syk av mat han spiste like etterpå.. De neste dagene ble ganske traumatiske for oss begge. Da Øyvind ble dårlig dro vi på kvelden med taxi til det lokale sykehuset. Det spøkelsesaktige huset vi ble satt av ved siden av minnet ikke akkurat om et sykehus, men da vi gikk inn en dør og ropte «hello» i mørket kom det en mann med et stearinlys i hånda. Det viste seg at strømmen var gått på grunn av stormen utenfor, og at sykehuset egentlig var ikke var åpent. Men vi fikk komme inn og konsultere en lege i mørket og fikk noen medisiner og beskjed om å komme tilbake dagen etter for å ta noen prøver. Etter en lang natt dro vi tilbake. Øyvind tok prøver og etter noen timer fikk vi svar (amøbedysenteri), og han fikk nye medisiner. Tilbake på hotellet prøvde Øyvind å ta medisiner uten hell og ble enda dårligere. Da var sykehuset stengt igjen og jeg var litt usikker på kvaliteten på sykehuset siden vi var sendt hjem to ganger. Etter kontakt med forsikringselskapet vårt Gauda (som fulgte oss veldig godt opp) ordnet de at en ambulanse fra et privat sykehus 40 minutter unna skulle komme. Det gjorde den (etter 2 timer), og på sykehuset ble Øyvind lagt inn og han fikk medisiner og næring intravenøst. Både legene, sykepleierene og ledelsen på sykehuset var veldig hjelpsomme og flinke, så vi følte oss ganske trygge der selv om det tok lenger tid enn både de og vi trodde før Øyvind ble bedre. Sykehuset hadde ikke helt samme standard som norske når det gjelder bygg og hygiene, men omsorgen var helt utrolig, og etter et par dager irriterte ikke duefarmen i taket oss altfor mye. Da Øyvind etter fire dager endelig ble bra nok, dro vi til det fineste hotellet i den lille byen Kangra og slappet av og prøvde å planlegge hva vi skulle gjøre videre. Vi bestemte oss for var å fly til Delhi og ta det derfra. 4. juni (Øyvind sin bursdag!) dro vi til Delhi og Gurgaon, en ny, rik forstad nær flyplassen. Der bodde vi på deilig hotell i to netter, og brukte dagen på byens største kjøpesenter. (Gurgaon har egentlig ikke så mye annet en businesshoteller og kontorer pluss kjøpesentre i hopetall...!) Etter litt frem og tilbake bestemte vi oss for å dra til Goa, og det angrer vi ikke på! Vi kom hit igår og er i hovedstaden Panaji. Noen regnskurer har vi allerede opplevd, ikke så rart med tanke på at det er regntid, men for det meste er det skyer eller litt sol. Vi har tuslet rundt blant de gamle portugisiske husene og imorgen skal vi på utflukt til Old Goa. Deretter er planen å dra til et mindre område ved havet litt lenger nord, før vi tar toget til Pune for å besøke Vigdis! Og vi skal selvfølgelig se så mye fotball som mulig når VM begynner, det ser ut som vi er i et land som deler vår fotball-entusiasme:) Dette ble jo eksepsjonelt langt, men vi har opplevd mye de siste ukene.. Håper alle har en fin sommer! Vi gleder oss til å se alle igjen!