Mumbais klesvaskeri

Siste ukene i India

På tide med en ny blogg! Nå er vi i Mumbai, etter noen fine dager i Goa og i Pune. I Goa dro vi nordover til Calangute der vi for det meste slappet av ved bassengkanten og tuslet noen turer på stranda. Etter noen dager dro vi til Pune, en ganske stor by ca tre timer fra Mumbai. Der møtte vi Vigdis og Sigrid som jobbet på et sykehus, og vi koste oss med litt shopping og hyggelige middager. Vi besøkte også et gammelt tempel og et Gandhi-museum. 

Etter noen dager i den ganske store og uoversiktelige byen tok vi alle fire toget til Mumbai. Her liker vi oss veldig godt! Vi har fått sett en god del av den sørlige delen av byen; India Gate, Taj Mahal Palace (der vi har spist veldig god lunsj og middag!), Colaba området, Victoria Terminus, og så dro vi en dag på båttur til Elephanta Island og så noen veldig gamle Shivahuletempler. Vi har også sett Mumbais største vaskeriområde (kjempeområde med vannkanaler og klær hengende til tørk overalt), bilde ligger over bloggen!

Ellers hadde Øyvind og jeg en opplevelse da vi skulle være statister i Bollywoodfilm. Etter litt frem og tilbake trengte "skuespillerspeideren" oss en kveld, og vi kjørte ut til settet (noen mørke forlatte fabrikker) sammen med endel andre turister. Det var mørkt og pøsregn og det ble mye venting i en trailer mens scener uten statister ble spilt inn. Vi forsto etterhvert at dette kom til å ta hele natten. Etter mange timers venting merket jeg at jeg ble veldig dårlig i magen og veldig varm. Dette var samme dag som båtturen og vi hadde alle blitt veldig solbrente. Jeg ble bare verre og verre, og etterhvert innså vi at jeg måtte dra hjem. Dermed fikk vi ikke vært med i noen scene... Men vi fikk i allefall sett litt av hvordan det fungerer på sett, og vi har skjønt at det for det meste er venting og venting og venting. Øyvind fikk også sett hovedrolleinnhaverene mens han ventet på å bli med i en bilscene (men som han ikke ble plukket ut til likevel). Ingen kjempekjente skuespillere i filmen, men vi fant faktisk en artikkel om filmen i en Mumbaiavis dagen etter at vi hadde vært ute på settet. Vi får vel prøve å finne denne actionfilmen når den har kommet ut og kanskje kjenner vi igjen noen av de andre statistene vi møtte der ute!

Nå har Sigrid og Vigdis dratt til Jaipur og vi skal ta det med ro og se fotball de neste dagene. På lørdag drar vi endelig videre til Sør-Afrika! Det blir en lang reise, men vi gleder oss masse masse til å komme frem:)

Gleder oss mer og mer til å se kjentfolk hjemme igjen! Håper alle har det bra og koser seg med sommer!

Sandra

2. blogg fra India - Tibetansk kultur, indisk sykehus og rikmanns-Delhi

Fra Amritsar dro vi til en liten by som heter McLeod Ganj i Himachal Pradesh. Byen ligger ca 2000m over havet, og vi hadde utsikt fra verandaen vår til snøkledde Himalaya. Byen var veldig livlig, med små trange gater, litt for mange biler, masse munker og andre tibetanske flyktninger, og en god mengde indiske og vestlige turister. En veldig alternativ livsstil dyrkes i byen noe som definitivt satte preg på typen folk som reiser dit og hva samtaletemaene rundt oss ofte gikk i. Dette er altså byen der Dalai Lama holder til, som vi var så heldige å se (Sandra) og bli velsignet av, men ikke se (Øyvind), da han kjørte gjennom byen. Hvor mye velsignelsen betydde kan jo diskuteres da Øyvind ble ganske akutt syk av mat han spiste like etterpå.. De neste dagene ble ganske traumatiske for oss begge. Da Øyvind ble dårlig dro vi på kvelden med taxi til det lokale sykehuset. Det spøkelsesaktige huset vi ble satt av ved siden av minnet ikke akkurat om et sykehus, men da vi gikk inn en dør og ropte «hello» i mørket kom det en mann med et stearinlys i hånda. Det viste seg at strømmen var gått på grunn av stormen utenfor, og at sykehuset egentlig var ikke var åpent. Men vi fikk komme inn og konsultere en lege i mørket og fikk noen medisiner og beskjed om å komme tilbake dagen etter for å ta noen prøver. Etter en lang natt dro vi tilbake. Øyvind tok prøver og etter noen timer fikk vi svar (amøbedysenteri), og han fikk nye medisiner. Tilbake på hotellet prøvde Øyvind å ta medisiner uten hell og ble enda dårligere. Da var sykehuset stengt igjen og jeg var litt usikker på kvaliteten på sykehuset siden vi var sendt hjem to ganger. Etter kontakt med forsikringselskapet vårt Gauda (som fulgte oss veldig godt opp) ordnet de at en ambulanse fra et privat sykehus 40 minutter unna skulle komme. Det gjorde den (etter 2 timer), og på sykehuset ble Øyvind lagt inn og han fikk medisiner og næring intravenøst. Både legene, sykepleierene og ledelsen på sykehuset var veldig hjelpsomme og flinke, så vi følte oss ganske trygge der selv om det tok lenger tid enn både de og vi trodde før Øyvind ble bedre. Sykehuset hadde ikke helt samme standard som norske når det gjelder bygg og hygiene, men omsorgen var helt utrolig, og etter et par dager irriterte ikke duefarmen i taket oss altfor mye. Da Øyvind etter fire dager endelig ble bra nok, dro vi til det fineste hotellet i den lille byen Kangra og slappet av og prøvde å planlegge hva vi skulle gjøre videre. Vi bestemte oss for var å fly til Delhi og ta det derfra. 4. juni (Øyvind sin bursdag!) dro vi til Delhi og Gurgaon, en ny, rik forstad nær flyplassen. Der bodde vi på deilig hotell i to netter, og brukte dagen på byens største kjøpesenter. (Gurgaon har egentlig ikke så mye annet en businesshoteller og kontorer pluss kjøpesentre i hopetall...!) Etter litt frem og tilbake bestemte vi oss for å dra til Goa, og det angrer vi ikke på! Vi kom hit igår og er i hovedstaden Panaji. Noen regnskurer har vi allerede opplevd, ikke så rart med tanke på at det er regntid, men for det meste er det skyer eller litt sol. Vi har tuslet rundt blant de gamle portugisiske husene og imorgen skal vi på utflukt til Old Goa. Deretter er planen å dra til et mindre område ved havet litt lenger nord, før vi tar toget til Pune for å besøke Vigdis! Og vi skal selvfølgelig se så mye fotball som mulig når VM begynner, det ser ut som vi er i et land som deler vår fotball-entusiasme:) Dette ble jo eksepsjonelt langt, men vi har opplevd mye de siste ukene.. Håper alle har en fin sommer! Vi gleder oss til å se alle igjen!

1. Blogg fra India – besøk i Delhi og Amritsar

Red Fort, originally uploaded by oyvindbs.

Det er nå veldig lenge siden vi har skrevet på bloggen sist. Det har som vanlig med at vi er litt sløve på skrivinga, men også et par uforutsette (eller kanskje forutsette) problemer. Dagen vi dro fra Kambodsja blei vi begge dårlige og dette varte egentlig nesten fram til vi dro fra Amritsar over en uke etterpå. I Delhi tok vi det dermed ganske rolig, men vi fikk sett mye likevel. Før vi dro til India har vi blitt advart utallige ganger om mageproblemer og hvor kaotisk landet er. Heldigvis var ikke India så ille som vi hadde trodd når det gjelder kaos. Vi har sakte, men sikkert bygd opp en ganske høy toleranse for kaotisk trafikk etter at vi kom over sjokket i Hanois motorsykkelgater. Varmen i Delhi, som var på rekordnivå (44,4 grader er det varmeste på 4 år) var en helt annen varme enn den vi hadde opplevd i Siem Reap. Der kunne vi ikke gå lenger enn i to minutter før svetten rant i elver over hele kroppen. I Delhi var varmen tørrere og det var vanskeligere å merke varmen. For oss betydde det at vi glemte varmen litt ofte, og på besøk i Red Fort var jeg det tørsteste jeg noen gang har vært. Heldig nok fantes det en restaurant med kaldt vann inne i selve fortet og vi kom oss etter noen minutter i airconditioninga der.

Første dagen i Delhi tok vi det rolig og dro på en liten utflukt til en kafe i en bokhandel (og endte opp med et par nye bøker). Hos en avisselger på gata midt i Connaught Place, et handleområde i sentrum, fikk vi oss et en dag gammelt (!) VG til norsk pris, som minnet oss godt på hvorfor vi ikke kjøper avisa i Norge. Dagen etter tok vi T-banen til holdeplassen ved nasjonalforsamlingen og presidentpalasset. T-banen i Delhi er helt ny og fungerer utmerket, minst like bra som de vi har brukt så langt i Kina. Banen er fortsatt under utbygging, og å være turist i Delhi kommer til å bli veldig behagelig når alle linjene skal stå ferdig til Commonwealth Games til høsten. Vi beundret symbolene på verdens største demokrati på avstand og dro så på nasjonalmuseet. Der så vi en uendelig mengde Shivaer, Ganesher og Buddhaer. Det mest interessante var kanskje delen som handla om den aller første indussivilisasjonen Happa. Happaene bygde små byer med helt rette gater i områder i dagens Nordvest-India og Pakistan, og allerede der ser en spor etter sentrale elementer i dagens indiske kultur. I utgravingene har en for eksempel funnet utallige figurer av kua. Etter at vi hadde vært på nasjonalmuseet dro vi til Gandhi Smriti, stedet der Mahatma Gandhi blei skutt. Der er det bygd en liten utstilling om frigjøringskampen og en kan se ruta mahatmaen gikk før han blei skutt.

Vi rakk også å besøke den norske ambassaden i Delhi og hadde en hyggelig prat og lunsj med Ann (amb) og datteren Line. Etter lunsj tok Ann oss med til Khan Marked og viste oss noen veldig fine klesbutikker:) 17. mai feiringa på ambassaden gikk vi desverre glipp av pga formen..

Siste dagen i Delhi dro vi endelig opp i den gamle delen av byen. Der besøkte vi Red Fort, bygd av samme mughalkeiseren som bygde Taj Mahal, og et potent symbol under den indiske frigjøringa. Under Den første indiske uavhengighetskrigen inntok de indiske soldatene fortet og forskansa seg i det. Innenfor murene er det for det meste keiserpalass med private kvarterer for keiseren og en liten moské, samt mange indiske turister. Vi var et like interessant fotomotiv for de indiske turistene som bygningene rundt. Rett ved fortet ligger Indias største moské, Jama Mashid, som kan romme 25000 mennesker og ruver over området rundt. Etter å ha besøkt denne gikk vi på måfå inn i handlegatene rundt Chandni Chowk, gamlebyens hovedbasar. Der ligger det uendelige mengder butikker som for det meste selger det samme som butikkene på hver side, og det var ganske stilig å se hvordan man handler i Delhi. De stedene vi var, var det ikke så mye som vi var interesserte i, og vi fikk gå helt uforstyrret rundt og se.

Fra Delhi dro vi nordøstover til Amritsar, Sikhenes hellige by. Der besøkte vi Det gyldne tempel, og spiste med de andre besøkende i det kommunale kjøkkenet drevet av frivillige. Etter å ha spist risgrøt, dal og chapati blei vi spurt av en gutt om vi ville være med rundt og se kjøkkenene. Det første vi fikk se var chapatimaskinene, som presser flate og steker chapatiene automatisk, og grytene som en måtte stå på tærne for å kunne se oppi. Etter det gikk turen til den manuelle chapatiproduksjonen. Kjøkkenet serverer gratis mat til 60000 pilegrimer hver eneste dag, og det er stor symbolsk verdi av at alle spiser den samme maten sammen i et land der kaste (for noen) bestemmer hvem du kan spise med og hvem som kan lage maten du spiser. Etter å ha besøkt tempelet dro vi videre til Jallianwala Bagh, en plass omringet på alle kanter av hus hvor britene massakrerte nesten 1500 demonstrerende indere i 1919.

Angkor!

Bayon, originally uploaded by oyvindbs.

Vi har hatt noen kjempefine dager i Siem Reap med utflukter til Angkor templene. En dag besøkte vi de mest kjente templene med guide, blant annet Angkor Wat og Angkor Tom (Bayon-templet var fantastisk!). Vi lærte masse og så utrolig flotte tempelområder som var mye større og bedre bevart enn vi hadde trodd. Dagen etter hadde vi hvildag i byen og ved bassenget. Så var det ut igjen til templene, denne gangen dro vi med egen tuktuk til andre flotte, men mindre besøkte templer som Banteay Srei og Preah Khan. Vi har tatt alt for mange bilder, noen av dem ligger nå på flickr:) Selv om sola stekte og vi drakk litervis med vann har dagene vært supre, og vi kunne sikkert ha brukt mange flere dager i Angkor hvis vi hadde hatt tid.. Men nå drar vi til India i morgen tidlig, nye opplevelser står for tur! Vi gleder oss:)

Sandra og Øyvind

Tur på Mekong og noen dager i Kambodsja!

Nå har vi vært ca en uke i Kambodsja, og har det fint! I Ho Chi Minh byen bestemte vi oss for å dra til Kambodsja med båt, og var med på en 2 dagers tur på Mekongfloden. Litt buss og mest båt, og endel stopp der vi besøkte små landsbyer og vi fikk blant annet se hvordan man lager risvin, rispapir og kokosgodteri. Øyvind fikk gleden av å smake på slangerisvinen, som også hadde en død fugl liggende oppi spriten.. Litt for ekkelt for meg... Bilder ligger nå på flickr.com/sandraogoyvind, både fra HCMC, Mekongturen, og et par her fra Kambodsja!

Mekongdeltaet var utrolig vakkert, og det var veldig deilig og fredelig å reise med båt. Da vi kom frem til Phnom Penh kastet vi oss på en ny buss til Sihanoukville som ligger ved kysten. Der slappet vi maks av i 4 dager, med bøker, basseng, strand og god mat.Veldig laidback sted, som passet vårt tempo ypperlig. Magen min bidro ytterligere til at vi tok det med ro, nær hotellet...

Nå har vi kommet til Phnom Penh, og idag spiste vi lunsj med Markus og Ole-Fredrik, noen venner av min tante Lissen og Øyvinds venn Sebastian, som bor her. Vi spiste på en god Khmer restaurant og hadde det veldig hyggelig! Etter lunsj dro vi til Tuol Sleng Genocide museum, som var helt grusomt. Det tidligere s-21 fengselet var designet for å forhøre, torturere og drepe under røde khmer, og alle torturinstrumentene og bilder av ofrene var vist frem. Mange inntrykk som jeg kommer til å bruke lang tid på å bearbeide. I morgen skal vi dra til The Killing Fields, et av områdene der svært mange henrettelser fant sted under røde khmer og der mange ble begravet i massegraver. Gruer meg litt til det. 

Ellers blir vi her noen dager til før vi drar til Siem Reap hvor vi skal utforske Angkor Wat. Den 12. mai flyr vi derfra til Bangkok og så videre til Delhi. Vi gleder oss masse til India, og planlegger og leser guidebok. Vår foreløpige plan om å reise i Rajasthan kan hende blir forandret på grunn av heten, men hvor vi eventuelt drar isteden er litt uklart. Enten sørover, kanskje til sørøstkysten av India, eller kanskje vi drar nordover, til Himachal Pradesh. Vi får se! 

Håper alle har det fint! Sandra

Siste post fra Vietnam

Nå ligger vi ved bassenget til det fineste hotellet i Ho Chi Minh-byen. Heldigvis er det mye billigere å betale for bare tilgang til bassenget enn for rommene:) vi kom hit på torsdag og blir her et par dager til før vi drar videre til Phnom Penh.

Siden sist har vi dratt fra Hội An til Nha Trang, videre til Da Lat i fjellene og endt opp i Ho Cho Minh-byen/Saigon.

Fra Hội an tok vi nattbussen til Nha Trang. Dette var første (og eneste) nattbuss vi har tatt til nå. Til å begynne med virka alt veldig greit. Bussen hadde to midtganger og tre rader med seter. Hver rad hadde to seter i høyden og setene var mulige å legge ganske langt ned og minnet litt om solstoler, men med seterygger. Heldigvis er ingen av oss veldig lange, og selv om beina nådde kanten, slapp jeg å bøye knærne. Til å begynne med stod vietnamesisk tv på ganske høyt men dette blei skrudd av og på tross av noen litt lange meningsløse pauser hadde vi det fint i hver vår underkøye. Dessverre hadde sjåføren og konduktøren et lite opplegg som sikkert er vanlig på bussene, slik at de kunne plusse på lønna noe. Midtgangene stod jo ledige så disse blei fyllt opp med passasjerer. Dermed blei turen noe mer sild i tønne enn beregna, liggende i midten av fem passasjerer. Heldigvis kom vi til slutt fram til Nha Trang med noen timer søvn og blei møtt av soloppgang på stranda.

Nha Trang er en ganske stor kystby,med fine strender og ganske mange turister. Vi koste oss både på stranda og på sightseeing til katedralen (overraskende nok), en pagode med en kjempebuddha og et fantastisk fotogalleri med svart-hvittbilder av Vietnams mest kjente fotograf, Long Thanh. Alle bildene viste sider ved vietnamesisk dagligliv, enten det var to søstre under felles paraply i pøsregn eller arbeid i saltmarker. Vi blei begge ganske inspirerte, selv om det dessverre ikke er så lett som det kanskje ser ut å ta bilder.. Særlig er det vanskelig å ta bilde av mennesker. Vi vil ikke ta bilder uten å spørre, og når vi ikke spør blir det ikke så mange bilder:)

Den siste dagen i Nha Trang dro vi til en fornøyelsespark litt utafor byen, der vi kjørte berg- og dalbane og husker. Huskene viste seg å vare lengre og være mer kvalmende enn vi huska;), men det er vel bare vi som begynner å bli for gamle. Jeg testa også ut en del av skliene, men endte med tre forskjellige sår etter tre forskjellige sklier (noe som nok beviser "for gammel"-teorien). Til gjengjeld koste vi oss langs den falske "kanalen" og i spillehallen.

Da Lat var en ålreit liten fjellby. Den var franskmennenes feriested fra varmen i Saigon og mye av arkitekturen minnet mer om alpelandsbyer enn vietnamesiske kystbyer. Særlig de bratte takene ment for å ta unna snø var interessante i en by som holder omtrent 20 grader konstant året rundt. I både Nha Trang og Da Lat regna det på omtrent samme tidspunkt hver dag. I to tre tida begynte skurene som heldigvis ikke var altfor plagsomme i varmen. Her i Saigon har det ikke regna enda, men med godt over tretti grader hadde det kanskje ikke gjort noe.

Da Lat hadde ikke altfor mange sights utover å være en veldig behagelig by med deilig vær. Hotellet vi bodde på var fantastisk med veldig hyggelig personale og fine rom. Vi dro til Bao Dais sommerpalass (hus). Bao Dai var den siste av franskmennenes "keisere" uten reell makt, og sommerhuset var ekstremt moderne etter 1930(?)-tallets krav med blant annet en "enmannsinfrarødbadstu" som så mer ut som et torturinstrument enn noe annet.. I tillegg til bao dais palass besøkte vi det såkalte Crazy House. Dette var et hus bygd (og under bygging) av en vietnamesisk arkitekt tydelig inspirert av Gaudi. Husene minnet om trær og selv om materialet var mur var de bygd så de virket organiske mye på samme måte som Gaudis bygninger i Barcelona.

Her i Ho Chi Minh-byen har vi gått en del rundt i byen og besøkt blant annet kunstmuseum, gjenforeningspalasset (presidentpalasset i Sør-Vietnam) og hovedpostkontoret (flott bygg bygd av franskmennene på 1800-tallet). I morra drar vi ut av byen til Cu Chi-tunnelene og Cao Dai-religionens helligste sted. Caodaiismen er en ganske ny religion som hevder å fange opp det beste fra alle religioner (og vitenskap) og har blant annet Victor Hugo og Sun Yatsen som sentrale profeter. Cu Chi-tunnellene var et tunnellsystem bygd av Vietcong under den amerikanske krigen for å gjemme seg og frakte materiell og soldater fra grensa til Kambodsja til områdene nærmere Saigon/Ho Chi Minh-byen.

Dette blei et ganske langt innlegg så jeg avslutter her. Håper dere alle har det fint.

Øyvind