2. blogg fra India - Tibetansk kultur, indisk sykehus og rikmanns-Delhi

Fra Amritsar dro vi til en liten by som heter McLeod Ganj i Himachal Pradesh. Byen ligger ca 2000m over havet, og vi hadde utsikt fra verandaen vår til snøkledde Himalaya. Byen var veldig livlig, med små trange gater, litt for mange biler, masse munker og andre tibetanske flyktninger, og en god mengde indiske og vestlige turister. En veldig alternativ livsstil dyrkes i byen noe som definitivt satte preg på typen folk som reiser dit og hva samtaletemaene rundt oss ofte gikk i. Dette er altså byen der Dalai Lama holder til, som vi var så heldige å se (Sandra) og bli velsignet av, men ikke se (Øyvind), da han kjørte gjennom byen. Hvor mye velsignelsen betydde kan jo diskuteres da Øyvind ble ganske akutt syk av mat han spiste like etterpå.. De neste dagene ble ganske traumatiske for oss begge. Da Øyvind ble dårlig dro vi på kvelden med taxi til det lokale sykehuset. Det spøkelsesaktige huset vi ble satt av ved siden av minnet ikke akkurat om et sykehus, men da vi gikk inn en dør og ropte «hello» i mørket kom det en mann med et stearinlys i hånda. Det viste seg at strømmen var gått på grunn av stormen utenfor, og at sykehuset egentlig var ikke var åpent. Men vi fikk komme inn og konsultere en lege i mørket og fikk noen medisiner og beskjed om å komme tilbake dagen etter for å ta noen prøver. Etter en lang natt dro vi tilbake. Øyvind tok prøver og etter noen timer fikk vi svar (amøbedysenteri), og han fikk nye medisiner. Tilbake på hotellet prøvde Øyvind å ta medisiner uten hell og ble enda dårligere. Da var sykehuset stengt igjen og jeg var litt usikker på kvaliteten på sykehuset siden vi var sendt hjem to ganger. Etter kontakt med forsikringselskapet vårt Gauda (som fulgte oss veldig godt opp) ordnet de at en ambulanse fra et privat sykehus 40 minutter unna skulle komme. Det gjorde den (etter 2 timer), og på sykehuset ble Øyvind lagt inn og han fikk medisiner og næring intravenøst. Både legene, sykepleierene og ledelsen på sykehuset var veldig hjelpsomme og flinke, så vi følte oss ganske trygge der selv om det tok lenger tid enn både de og vi trodde før Øyvind ble bedre. Sykehuset hadde ikke helt samme standard som norske når det gjelder bygg og hygiene, men omsorgen var helt utrolig, og etter et par dager irriterte ikke duefarmen i taket oss altfor mye. Da Øyvind etter fire dager endelig ble bra nok, dro vi til det fineste hotellet i den lille byen Kangra og slappet av og prøvde å planlegge hva vi skulle gjøre videre. Vi bestemte oss for var å fly til Delhi og ta det derfra. 4. juni (Øyvind sin bursdag!) dro vi til Delhi og Gurgaon, en ny, rik forstad nær flyplassen. Der bodde vi på deilig hotell i to netter, og brukte dagen på byens største kjøpesenter. (Gurgaon har egentlig ikke så mye annet en businesshoteller og kontorer pluss kjøpesentre i hopetall...!) Etter litt frem og tilbake bestemte vi oss for å dra til Goa, og det angrer vi ikke på! Vi kom hit igår og er i hovedstaden Panaji. Noen regnskurer har vi allerede opplevd, ikke så rart med tanke på at det er regntid, men for det meste er det skyer eller litt sol. Vi har tuslet rundt blant de gamle portugisiske husene og imorgen skal vi på utflukt til Old Goa. Deretter er planen å dra til et mindre område ved havet litt lenger nord, før vi tar toget til Pune for å besøke Vigdis! Og vi skal selvfølgelig se så mye fotball som mulig når VM begynner, det ser ut som vi er i et land som deler vår fotball-entusiasme:) Dette ble jo eksepsjonelt langt, men vi har opplevd mye de siste ukene.. Håper alle har en fin sommer! Vi gleder oss til å se alle igjen!

1. Blogg fra India – besøk i Delhi og Amritsar

Red Fort, originally uploaded by oyvindbs.

Det er nå veldig lenge siden vi har skrevet på bloggen sist. Det har som vanlig med at vi er litt sløve på skrivinga, men også et par uforutsette (eller kanskje forutsette) problemer. Dagen vi dro fra Kambodsja blei vi begge dårlige og dette varte egentlig nesten fram til vi dro fra Amritsar over en uke etterpå. I Delhi tok vi det dermed ganske rolig, men vi fikk sett mye likevel. Før vi dro til India har vi blitt advart utallige ganger om mageproblemer og hvor kaotisk landet er. Heldigvis var ikke India så ille som vi hadde trodd når det gjelder kaos. Vi har sakte, men sikkert bygd opp en ganske høy toleranse for kaotisk trafikk etter at vi kom over sjokket i Hanois motorsykkelgater. Varmen i Delhi, som var på rekordnivå (44,4 grader er det varmeste på 4 år) var en helt annen varme enn den vi hadde opplevd i Siem Reap. Der kunne vi ikke gå lenger enn i to minutter før svetten rant i elver over hele kroppen. I Delhi var varmen tørrere og det var vanskeligere å merke varmen. For oss betydde det at vi glemte varmen litt ofte, og på besøk i Red Fort var jeg det tørsteste jeg noen gang har vært. Heldig nok fantes det en restaurant med kaldt vann inne i selve fortet og vi kom oss etter noen minutter i airconditioninga der.

Første dagen i Delhi tok vi det rolig og dro på en liten utflukt til en kafe i en bokhandel (og endte opp med et par nye bøker). Hos en avisselger på gata midt i Connaught Place, et handleområde i sentrum, fikk vi oss et en dag gammelt (!) VG til norsk pris, som minnet oss godt på hvorfor vi ikke kjøper avisa i Norge. Dagen etter tok vi T-banen til holdeplassen ved nasjonalforsamlingen og presidentpalasset. T-banen i Delhi er helt ny og fungerer utmerket, minst like bra som de vi har brukt så langt i Kina. Banen er fortsatt under utbygging, og å være turist i Delhi kommer til å bli veldig behagelig når alle linjene skal stå ferdig til Commonwealth Games til høsten. Vi beundret symbolene på verdens største demokrati på avstand og dro så på nasjonalmuseet. Der så vi en uendelig mengde Shivaer, Ganesher og Buddhaer. Det mest interessante var kanskje delen som handla om den aller første indussivilisasjonen Happa. Happaene bygde små byer med helt rette gater i områder i dagens Nordvest-India og Pakistan, og allerede der ser en spor etter sentrale elementer i dagens indiske kultur. I utgravingene har en for eksempel funnet utallige figurer av kua. Etter at vi hadde vært på nasjonalmuseet dro vi til Gandhi Smriti, stedet der Mahatma Gandhi blei skutt. Der er det bygd en liten utstilling om frigjøringskampen og en kan se ruta mahatmaen gikk før han blei skutt.

Vi rakk også å besøke den norske ambassaden i Delhi og hadde en hyggelig prat og lunsj med Ann (amb) og datteren Line. Etter lunsj tok Ann oss med til Khan Marked og viste oss noen veldig fine klesbutikker:) 17. mai feiringa på ambassaden gikk vi desverre glipp av pga formen..

Siste dagen i Delhi dro vi endelig opp i den gamle delen av byen. Der besøkte vi Red Fort, bygd av samme mughalkeiseren som bygde Taj Mahal, og et potent symbol under den indiske frigjøringa. Under Den første indiske uavhengighetskrigen inntok de indiske soldatene fortet og forskansa seg i det. Innenfor murene er det for det meste keiserpalass med private kvarterer for keiseren og en liten moské, samt mange indiske turister. Vi var et like interessant fotomotiv for de indiske turistene som bygningene rundt. Rett ved fortet ligger Indias største moské, Jama Mashid, som kan romme 25000 mennesker og ruver over området rundt. Etter å ha besøkt denne gikk vi på måfå inn i handlegatene rundt Chandni Chowk, gamlebyens hovedbasar. Der ligger det uendelige mengder butikker som for det meste selger det samme som butikkene på hver side, og det var ganske stilig å se hvordan man handler i Delhi. De stedene vi var, var det ikke så mye som vi var interesserte i, og vi fikk gå helt uforstyrret rundt og se.

Fra Delhi dro vi nordøstover til Amritsar, Sikhenes hellige by. Der besøkte vi Det gyldne tempel, og spiste med de andre besøkende i det kommunale kjøkkenet drevet av frivillige. Etter å ha spist risgrøt, dal og chapati blei vi spurt av en gutt om vi ville være med rundt og se kjøkkenene. Det første vi fikk se var chapatimaskinene, som presser flate og steker chapatiene automatisk, og grytene som en måtte stå på tærne for å kunne se oppi. Etter det gikk turen til den manuelle chapatiproduksjonen. Kjøkkenet serverer gratis mat til 60000 pilegrimer hver eneste dag, og det er stor symbolsk verdi av at alle spiser den samme maten sammen i et land der kaste (for noen) bestemmer hvem du kan spise med og hvem som kan lage maten du spiser. Etter å ha besøkt tempelet dro vi videre til Jallianwala Bagh, en plass omringet på alle kanter av hus hvor britene massakrerte nesten 1500 demonstrerende indere i 1919.